Mange fedre frykter før skilsmissen at de skal miste kontakten med barna, og ikke uten grunn. Likestilling har ikke kommet langt nok til menns fordel, og kvinner har fortsatt makten over mannen etter bruddet via barna.
Dagbladet skrev i 2017 en fin artikkel om dette emnet. Les den her: Det er nok mange fedre som kunne stemme med i et «me too»!
Mange fedre og barn har verden over blitt drevet fra hverandre av en bitter mor. Det finnes også fedre som ikke ønsker eller er i stand til å ta vare på barna etter bruddet, men det er uten tvil svært mange som er det, som opplever at relasjonen til barna svinner hen med årene fordi moren saboterer for samværet og/eller vender barna mot han.
Mor vet ikke alltid best
Hvis faren tror at kvinnen vet bedre enn han hva som er best for barna, og kanskje også var den som tok initiativ til bruddet, kommer han lett på hæla i forhold til foreldresamarbeidet. Han innordner seg etter morens forslag fordi han tror det er det beste for barna. Det er ikke sikkert han legger merke til at moren ikke er i stand til å håndtere situasjonen fordi hun styres av følelser. Hvis hennes selvfølelse har fått seg et reelt knekk, kan hun i sin ubevissthet styrke eget selvbilde ved å tråkke på den andre. Hans evner til å sette grenser kan dessuten være svekket etter flere års psykisk misbruk.
Det blir ofte en krig som barna havner imellom. I verste fall vil den lojalitetskonflikten barna opplever resultere i at de velger side for å slippe å stå midt i denne striden. Barna kan vise mor sin lojalitet ved å støte far vekk. Det kan gå mange år før de forstår at de har blitt brukt som brikker i en psykisk krig som til syvende og sist gikk verst ut over dem selv. Selv om de innser hva mor har gjort, kan det være vanskelig å tilgi far for at han ikke klarte å stå i mot. “Var ikke jeg verdt å kjempe for? Hvorfor ga du opp?” Slike sår kan være vanskelige å hele.
Far opplever å ikke bli trodd
Som artikkelen i Dagbladet antyder: Å ødelegge eksens forhold til barna er kvinners overgrep mot menn, den andre siden av metoo kampanjen som ikke har sett dagens lys. Det kommer, dette er bare begynnelsen. Ødelagte far-barn relasjoner etter en skilsmisse er et stort samfunnsproblem. Problemet har fått et navn: Foreldrefiendtlighetssyndrom eller bedre kjent på engelsk som PAS – parental alienation syndrom. Det finnes websider og støttegrupper for menn som utsettes for dette, for de opplever å ikke bli trodd og får ofte ikke hjelp hvis de oppsøker fagfolk.
–
Psykiske overgrep er vanskelig å bevise
–
Psykiske overgrep mot menn skjer oftere enn vi tror, og vi er mye mindre bevisste om dem enn seksuelle overgrep mot kvinner som er et velkjent problem. Psykiske overgrep er vanskeligere å bevise og dermed kan det pågå i lang tid uten at noen oppdager det. I mange tilfeller blir det aldri oppdaget, og barna lever resten av livet i troen om at far har sviktet dem.
Hva kan fedre selv gjøre?
Inntil familievernkontorer, barnepsykologer og domstoler får grep om at foreldrefientlighet finnes og lærer hvordan det skal håndteres, inntil fedre blir likestilt kvinner på hjemmebane, hva kan mannen gjøre selv? Hva er hans rolle i dette samspillet, for det er aldri nyttig å belyse et problem utelukkende fra offerrollen. Kvinner får ikke likestilling i det offentlige før de griper muligheten, og menn får ikke likestilling på hjemmebane før de griper muligheten.
–
Det er aldri nyttig å belyse et problem utelukkende fra offerrollen
–
Jeg har sett flere fedre håndterer problemet på feil måte. Når de opplever at barna reagerer negativt etter bruddet, har de en tendens til å legge seg enda mer flate og underkaster seg morens regime. Det gjør problemet bare verre. Å krangle med moren hjelper heller ikke, da blir det en krig som barna havner midt i. Det finnes en tredje utvei som funker mye bedre, og det er å styrke seg fra innsiden. Han skal tro på seg selv, sin rett til å velge hvem han skal bo med, sin rett til å være med sine barn uten morens innblanding. Når barna er hos han, er han 100% forelder og moren 0% forelder. Far må tro han er en fullverdig forelder i seg selv. Far må innse at foreldresamarbeid ikke er å innordne seg etter morens regler, men å utvikle og forhandle spillereglene med moren inntil en felles plattform er på plass, som begge er innforstått med.
Farsrollen er en lederoppgave han aldri må slippe
Når det er sagt, en samværsavtale er i seg selv ikke nok. Kun hans indre styrke kan sikre at avtalene fungerer på sikt. Farsrollen er en lederoppgave han aldri må slippe, ellers vil mor få overtaket igjen. Et foreldresamarbeid med en narsissist er ikke et reelt samarbeid, men en kamp for å beholde sin integritet og retten til å være en forelder for sitt eget barn.
Les også: Den største utfordring skilte fedre står ovenfor
⚽️ Vil du styrke ditt forhold til barna?
Ballen går til deg. Trenger du hjelp til å styrke relasjonen til dine barn? Jeg har flere års erfaring som personlig veileder for de som har gjennomgått en vanskelig skilsmisse. Bestille en samtale med meg nedenfor.