Jeg var igjennom et samlivsbrudd for noen år siden, og da jeg fortalte det til en gammel klasse-venninne, sa hun: “Hvordan har du tid til det?”
Jeg lo litt av reaksjonen, men skjønner hvor spørsmålet kom fra. Tiden med barn er travel. Akkurat i denne perioden hvor vi har hjemmeboende barn, skal vi også bygge oss en karriere og tjene penger til familien. Og vi skal ta vare på kjærligheten, og helsa vår. Barna vokser raskt. Vi har ikke lyst til å være den sure og slitne mammaen, eller den fraværende. Vi ønsker å være opplagte og få et godt forhold til barna våre. Vi vil de skal føle seg elsket.
Har du noen gang tenkt at det er altfor mange ambisjoner på én gang? Noe må ut. Hva går ut? Karrieren? Barna? Kjærlighetslivet? Helsa di? Pengene?
Jeg er Ole Brumm typen: Ja, takk begge deler. Jeg vil ha alt, og faktisk tror jeg det er en illusjon å tro at vi kan droppe en viktig del av livet uten at det går ut over de andre tinga. Jeg tror det er viktig for barna mine, både at jeg tjener penger, trives med jobben min, har det godt med mannen min og har en god helse. Godt humør er smittsomt. Dessuten er jeg rollemodell og viser dem med min måte å leve på, hva som er mulig. Livet skal leves, ikke overleves.
Jeg står fortsatt midt oppi det, jeg også. Jeg har tre barn og to bonus barn – fem barn! Vi er mange mennesker med ulike ønsker og forventinger. Logistikk, kommunikasjon og aktiviteter. Og oppi alt dette skal vi jobbe og tjene nok penger. Puh, ikke sant?
Jeg har blitt flasket opp med noen feilaktige forestillinger om hva arbeidslivet går ut på. Kanskje har du også det? Ettersom det er så mange som blir syke og utbrente, ettersom 20-25% av befolkningen går på NAV, må det være mange av oss som har feilaktige forestillinger om hva arbeidslivet går ut på.
Min største oppdagelse de siste årene er dette:
Det er ikke meningen det skal være slitsomt å tjene penger
Det er meningen det skal være gøy å jobbe. Arbeidet skal være helsefremmende. Det er noe du ville ha gjort uansett, selv om du hadde drøssevis med penger. Har du et slikt forhold til jobben din? Det kan du få.
Vi kan ikke være sammen med barna våre 24 timer i døgnet uansett. De må også være sammen med andre mennesker, gå på skolen og utvikle seg. Hvis vi stiller oss det spørsmålet: “Hvordan kan jeg både tjene nok penger og samtidig få nok tid med barna mine?”, tenker vi feil. Noe må vi bruke tiden vår på når familien gjør andre ting.
Mangel på tid er ikke problemet. Vi har tid nok både til familien og til jobben.
Problemer er derimot at vi tenker feil om hva en jobb er. Vi jobber ikke riktig.
Det første vi må gjøre, er å rydde opp i hodet, slik at vi tenker riktig. Et sunt tankesett er forutsetningen. Deretter må vi omforme livet etter våre indre behov. Ja, for vi kan ikke leve av penger alene. Vi trenger også åndelig føde. Vi trenger en stimulerende og spennende hverdag, som samtidig er balansert og gir indre ro. Arbeidet skal gi oss energi, ikke tappe oss for energi.
Det vi gjør feil, er at vi presser oss inn i noen rammer vi ikke passer inn i. Det gir en opplevelsen av stress og mas, og til slutt utbrenthet, manglende arbeidsevne og dårlig økonomi. Det eneste som funker er å skape ytre rammer som gir oss rom til å være den vi er. Da kan vi puste fritt. Da holder vi arbeidsgleden intakt og det blir gøy å tjene penger. Da får vi endelig den økonomisk friheten vi har savnet hele livet. NAV er god å ha i krisetider, men denne følelsen vil NAV aldri kunne gi oss. Den må vi jobbe for.
Hvordan kan du ta vare på din arbeidsglede og inntektsevne?
Det første skrittet til å få en jobb du elsker, er å bestemme deg for å få en jobb du elsker. Hvis du gjør det, vil underbevisstheten din begynne å jobbe for å gi deg svarene du leter etter.
Det andre skrittet, er å HANDLE på intuisjonen din. Hva må du GJØRE rent konkret? Det avhenger av hvor skoen trykker. Hva er ditt problemet? Er jobben kjedelig? Vanskelig? Meningsløs? Opplever du personkonflikter som tærer på deg? Eller jobber du ustrukturert? Finnes det muligheter på din arbeidsplass som du ikke har benyttet deg av? Eller vil du noe helt annet? Hva vil du egentlig? Hva vil du bidra med til verden? Kanskje har du glemt det, men du vet det innerst inne.