Er du og jobben i harmoni?

Hva er dine verdier og drømmer? I hvor stor grad får du realisert dem  i jobben din?

Organisasjonen du jobber for har verdier og målsetninger – utalte og uutalte. De utalte er den offisielle målsetningen, visjonene og handlingsplanene. De uutalte målsetningene er strømninger som ligger i bevisstheten til menneskene som jobber der, for eksempel at arbeidsplassen er en sosial arena, en pengemaskin eller et sted for personlig utvikling. Organisasjonens mål gir føringer for hva du kan tillate seg.

Er dine mål i harmoni med bedriftens mål? Er det et ta-selv-bord eller en tvangstrøye? Kan du føle det? Eller vet du ikke? Er det dine egne eller organisasjonens mål du ikke kjenner?

Hvis du IKKE er i harmoni med jobben din, hva kan du gjøre? Jeg ser følgende muligheter:

  1. Klage på alt og alle uten å gjøre noe selv
  2. Lide i stillhet
  3. Justere på dine mål slik at de er realistiske i forhold til jobben. Omplassere målene til andre områder i livet. Engasjer deg i fritidsaktiviteter, skaff deg en ny hobby, start en liten business, vær med i frivillig organisasjon, gå på selvutviklingskurs etc.
  4. Utvid ditt myndighetsområde. Klatre høyere opp i organisasjonen. Søk på lederstillinger. Vær med i arbeidsgrupper hvor du kan påvirke i den retning du ønsker at dere skal jobbe.
  5. Finn en ny jobb som er mer i harmoni med dine verdier

Hvilken strategiene appellerer mest til deg akkurat nå? Hva forhindrer deg i å gjøre det?

Har du forslag til andre strategier?

***

Hvis du liker denne bloggen, setter jeg pris på om liker, deler, kommenterer.

Se etter de enkle løsningene

Jeg har alltid vært flink i matematikk. Jeg har en teori om at dette har mye med at jeg fikk en god start. Jeg opplevde tidlig at matematikk er enkelt og logisk. Hver gang jeg skulle løse en oppgave, forventet jeg at det var enkelt. Jeg prøvde helt til jeg fant den enkle løsningen. Slik var det helt til og med sivilingeniørstudiet. Jeg ga meg ikke før jeg fikk beviset på at det var enkelt. Vi mennesker er hele tiden ute etter å bekrefte gyldigheten av våre forestillinger.

Det virker som om mange har helt fobi for faget. Hvis de først begynner å knote, blir det bare feil. Og da danner det seg raskt et mønster, hvor de er overbevist om at matematikk er vanskelig. De forventer at det er vanskelig og ser forbi de enkle løsningene. Jeg er sikker på at de konkluderer med at det er vanskelig før jeg er ferdig med å lete etter den enkle løsningen. Ergo er jeg egentlig ikke mer intelligent enn andre.

At løsningen er enklere enn vi tror har jeg opplevd på mange andre  områder i livet. Jeg har mange ganger opplevd hva yoga, meditasjon og healing kan gjøre for min kropp og psyke. Jeg vet at kroppen kan helbrede seg selv. Dette mener jeg flere burde lære mer om. Er du programmert til at det er vanskelig å bli frisk, at du ikke kan klare det alene? Tror du kroppen må fikses av fagfolk? Fagfolk elsker kompleksitet. Det gir pondus. Vær åpen for at det er mye enklere enn du tror. Du vil bli overrasket, og du vil få makta tilbake.

Hvilke andre problemer har du i livet? Tror du det er vanskelig å løse dem? Fordi du har hatt dem så lenge? De har blitt en del av deg? Tenk om igjen. Tiden har ingenting å si. Slike forestillinger bør du kvitte deg med. Vær åpen for at det finnes enkle løsninger. Da er sannsynligheten  for at du oppdager dem mye større.

Takk for at du liker, deler og/eller kommenterer.

Jeg vil gjerne du skriver i kommentarfeltet om dine opplevelser med lette løsninger. Har du opplevd at noe var lettere enn du trodde? Eller er det noe du ønsker å finne en enkel løsning på?

Dårlige ledere trigger oss til frigjøring

Jeg har lenge vært opptatt av ledelse, og har konstatert at det er forrykende mange dårlige ledere rundt omkring.  De gjør mer skade enn gavn for den enheten de styrer. Der de skal løfte mennesker opp, trykker de dem ned. Selve finanskrisen har sin rot i grådige og korrupte ledere. Hvorfor opplever vi dette? Kan det være så vanskelig å finne gode ledere?

Det et gyllent ordtak som sier: Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det stemmer, også i dette tilfellet. Det er en mening med at organisasjoner blir vanstyrte. Hvis du har en dårlig sjef, er det sannsynligvis akkurat det du trenger nå.

Jepp, det er det, nemlig. Vet du hvorfor? For det trigger deg til finne frem lederen inni deg selv. Kanskje har du litt for lenge vært bedagelig og latt deg lede? Blir du styrt mot andre mål enn dine egne? På tide å begynne å sette deg i førersetet? Hva vil du? Hva er dine mål? Hva er din plan for å nå målene? De fleste av oss kan ikke svare på disse enkle spørsmålene. Har du en dårlig leder, er dette et symptom på at du trenger å bli en bedre leder for deg selv.

Korrupte ledere er akkurat det verden trenger. Og det kryr av dem. Maktmisbruk, underslåing, løgn, bedrag, kammeraderi, sexskandaler – alt bidrar til at vi mister respekten for autoriteter. ENDELIG! Nå begynner vi å stole på oss selv i stedet.

Takk for at du liker, deler og kommenterer:

Ofrer du deg for andre?

Det er så deilig å kjenne at hjertet er åpent, og at man er full av empati og kjærlighet for sine medmennesker. Det er deilig å være et overskuddsmenneske.

Joa, men har du noengang følt at du kaster perler for svin? At du ikke blir verdsatt? Det er grenser for hvor mye man skal stå til rådighet for andre, det har jeg erfart, igjen og igjen. Jeg har endelig skjønt det. Jeg er fri fra alt som holdt meg tilbake. Og det har frigjort plass til mye nytt og spennende…

Hva med deg?

Er det noen relasjoner i ditt liv som står stille, som ikke skaper verdi hverken for deg eller den annen? Er det på tide å slippe kontrollen og komme seg videre, på hver sin vei?

Jeg er her for å støtte deg i din frigjørelsesprosess. Det er ikke meningen du skal ofre deg for noen.

Takk for at du deler:

Hvordan takler du misunnelige mennesker?

Det er ikke lett å være misunnelig, men det er heller ikke lett å være gjenstand for andres misunnelse.

Omgir du deg med misunnelige mennesker? Kanskje legger du ikke merke til det? Vi har misunnelige venner, ektefeller, kollegaer, sjefer, søsken og kanskje til og med foreldre. Misunnelige mennesker har ikke så mye å gi deg. Tvert imot. De er ute etter å knekke deg. Det lønner seg å være bevisst og lære seg å håndtere det.

Ofte er du ikke klar over at de er misunnelige, fordi de har ikke alltid har vært sånn. De pleide å elske deg, men når du fikk det bedre eller ble mer vellykket, begynte de å mislike deg. For det er lettere å være snill mot de svake. Da er man nemlig stor i forhold. Det styrker selvtilliten å omgi seg med tapere. Ikke like lett å være omsorgsfull ovenfor de sterke og vellykkede. Derfor kan det være fristende å forbli nede, rett og slett for å beholde kjærligheten. Men dette er bare selvbedrag, for det finnes mange mennesker som elsker deg også når du er vellykket.

Ta en titt på dine relasjoner, og se om noen av dem har forandret seg fra kjærlighet til misunnelse.

Jeg har hatt mange misunnelige mennesker i mitt liv. Mitt problem er at jeg har empati for dem. Jeg ser at jeg har noe de ønsker seg, og ettersom jeg vet at alle kan få det de ønsker seg, prøver jeg å hjelpe dem. Men det gjør bare vondt verre. Å være snill mot misunnelige mennesker er noe av det verste du kan gjøre. Da føler de seg bare enda mer underlegne og blir enda slemmere. Derfor tror jeg den beste måten å takle dem på, er å ignorere dem. Jeg prøver i størst mulig grad å bruke min energi på mennesker som vil meg vel.

Nå vil jeg høre hva du mener, for kanskje har vi noe å lære av deg? Er du god på å spotte misunnelige mennesker? Hvordan takler du dem? Kan de brukes til noe? Hva mener du?

Jeg er redd for hva andre vil si

Websiden min er mer eller mindre klar og jeg har begynt å lansere den.
Det er litt skummelt. Jeg redd folk skal synes det er umoralsk det jeg gjør.

Der var den igjen, behovet for å “please” andre. Ikke sunt. Jeg må fokusere på dem jeg gjør dette for, ikke alle andre som kritiserer fordi de er på et helt annet sted. Jeg gjør dette for deg som trenger hjelp til å fri deg fra det som holder deg nede.

Det er ikke alle vi skal være sammen med. Og han som en gang var din “soulmate”, er det kanskje ikke lenger. Tiden går og ingenting står stille. Vi vokser og utvikler oss, og ikke alltid i samme takt eller retning.

Og ja, det er ubehagelig å lage videoblogger. Ikke like kult å se seg selv på film. Jeg er fullt klar over at jeg ikke greier å sitte stille og blunker altfor mye. Men et sted skal man starte. Og som coachen min sier: “Det er når du er utenfor komfortsonen at du er i utvikling.” Den som intet våger – intet vinner, tidløs visdom.

Jeg tenker at når jeg er redd, er det bare å gasse på, så jeg ikke mister balansen. Nå er jeg igang…

Hva med deg? Er du i vekst om dagen eller holder du deg innenfor komfortsonen? Hva er du redd for?

Fortsatt god dag!

Hilsen Line