Jeg har veiledet mange som vurderer samlivsbrudd, og har ofte blitt spurt: “Hvordan kan jeg skille meg uten å såre noen?”
De tenker på barna sine selvfølgelig, men først og fremst er det partnerens reaksjon de er urolig for. De ønsker ikke å såre, og er redd for konsekvensene. Hva vil den andre finne på? Vil han eller hun bli sint? Eller fryktelig lei seg? Og hvordan vil det påvirke barna?
Skilsmisse er et stort og vanskelig valg, med mange hensyn å ta. Mange vegrer seg for å gjennomføre av frykt for å såre eller bli beskyldt for å såre andre mennesker. Er det mulig å skille seg uten å såre noen? Vil du vite hvordan en skilsmisse kan gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for alle, bør du lytte til denne podkasten:
Hvem sårer hvem?
Den første myten vi må ta hull på, er at det er den som går som sårer. Det kan føles slik, men sannheten er langt mer nyansert. Den som går, kan ha gode grunner til å gå. Sannsynligvis har personen blitt såret underveis i forholdet. Det kan være slik, at den personen som forlates, er den personen som vanligvis sårer mest. Å anklage andre for å såre kan være en projeksjon, dvs. at man anklager andre for det man selv gjør.
Å anklage andre for å såre, kan være en projeksjon av egne tendenser til å såre.
At det gjør vondt å bli forlatt, er ikke ensbetydende med at den som forlater har forårsaket denne smerten. Det som faktisk forårsaker smerten, er at illusjonene brister. Det er vondt å innse at forholdet ikke er det man trodde det var, at ens forventning om hva man skal få av dette forholdet, ikke ble innfridd. Vi skal ikke senke våre forventinger til parforholdet, men må vi forstå hvilken innsats vi selv må legge inn for å realisere disse forventningene. Hver og en er ansvarlig for sitt eget parforhold.
Les også: Parterapi kan gjøre vondt verre
Noen føler seg lurt når de blir forlatt, men også dette kan det være en projeksjon. De har mest sannsynlig lurt seg selv, ved å ignorere en rekke røde flagg underveis i forholdet. Som regel er det ingen som lurer noen med vilje. Den som merker smerten, har noe å lære, som regel er det begge to. Fallgruven er å fokusere mest på hva den andre skal lære, enn hva vi selv skal lære ….
Vær empatisk 💛
(og ikke glem deg selv 💛)
Det gjør vondt når illusjonene brister, men det er både sunt og riktig at illusjonene brister, heller enn å fortsette å la hele familien leve på en løgn. Ingen bør ikke bli i et dårlig forhold resten av livet. Det er bedre å ta tyren ved hornene og vokse på utfordringen.
Les også: Bli eller gå? Hvordan vet du om du har prøvd nok?
De ser det ikke så tydelig selv, men mange har en tendens til å ofre sin egen lykke for andre, i et feilaktig forsøk på å gjøre det rette. Ingen har det helt bra da. Det er ikke lett å bli forlatt. Det er heller ikke lett å være den som forlater. Husk derfor å ha empati med deg selv. Hvis du ikke har empati med deg selv, vil det også gå ut over barna.
Mange har en tendens til å ofre sin egen lykke for andre, i et feilaktig forsøk på å gjøre det rette.
Hvis du spør deg selv om hvordan du kan skille deg uten å såre noen, bør du også spørre deg selv: Hvordan kan jeg skille meg uten at min partner sårer meg og barna?
Hvordan skåne barna?
Hvis den ene parten setter seg på bakbeina igjennom skilsmissen, kan det gå ut over barna. Sårede voksne kan miste fokus på barnas beste. De gjør og sier mye dumt og kan til og med tro det er skilsmissen som har skapt problemene, og ikke egen dårlige atferd.
Ønsker du skilsmisse, men vegrer deg? Kanskje er det intuisjonen som forteller deg at barna vil bli såret? Er det derfor du ikke kommer noen vei? Tror du, at du ikke kan forhindre at det går utover barna? Jeg våger å påstå, at du kan gjøre mer for å hjelpe barna enn du tror.
Det er naturlig å ønske å beskytte barna mot alt vondt, men det er grenser for hva du bør beskytte dem mot. Å beskytte barn mot alle farer er ikke den beste oppdragelsen. De må også lære å takle vanskeligheter. Du kan ikke beskytte barna mot deres egne forelder, men du kan gjøre mye for å lære barna hvordan de takler sin mors eller fars væremåte og atferd. Det kan du lære dem. Vet du hvordan?
Vet du hvordan du håndtere din (eks)partner riktig? Hvis du ikke vet det, hvordan kan du lære dine barn det? Det kan du ikke. Du må lære det selv først.
Selvutvikling (av den voksne!) er veien til en lykkelig skilsmisse
– for barn og voksne.
Få et harmonisk forhold til eksen
Hvis du ikke vet hvordan du skal håndtere din (eks)partner, vil jeg anbefale deg å lære det – både for din egne skyld og for barnas skyld. Du er deres rollemodell. Vil du lære hvordan? Klikk på knappen for å bestille en samtale:
Jeg har lang og god erfaring med å hjelpe både kvinner og menn til å bli lykkelig skilt, med trygge og glade barn, og har spesielt god erfaring med de som opplever at mekling på familievernkontoret gjør vondt verre. Min veiledning foregår ved hjelp av online kurs, mail og/eller telefon. Klikk på knappen for å lære mer.
Og husk:
Alt kan læres.